torsdag 11. september 2008

Er en engel en form for Gud?

På barneskolen hørte vi mange historier i KRL-timene, mange av dem omhandlet engler. Jeg husker spesielt historien om engelen Gabriel som skulle informere Maria at hun var med Guds barn. Noe av historien gikk følgende

’'Engelen Gabriel ble sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.’’

Så kommer spørsmålet: Er en engel en form for Gud?

Jeg har nok aldri sett på engler som en slags Gud, men som guds sendebud og tjenere.
Et sendebud som bringer Guds ord til dem som skal høre det. Engelen har for meg vært et individuelt vesen, som gjerne ikke har vært en del av Gud, men av himmelen.

I historien om engelen Gabriel ovenfor, står det i siste setningen ‘’ Frykt ikke Maria! For du har funnet nåde hos Gud.’’ Her føler jeg engelen referer til en høyere makt, en makt som er høyere enn seg selv. Hvis engelen var en form for Gud, eller en del av Gud, ville den kanskje brukt et litt annet ordvalg, og heller hintet litt mer til at det var seg selv han snakket om.

I de historiene jeg har hørt om engler tidligere, har de alltid blitt omtalt som noe uvanlig godt og hjelpsomt. Nå nylig derimot har mitt syn på engler blitt drastisk todelt. I religionsboken kunne man lese at satan var en engel, og jeg kan ikke si at jeg forbinder satan med noe spesielt godt. For min del bekrefter dette teorien om at engler ikke er noen form Gud, men heller svært så individuelle vesener, som riktig kan ta uante veier.

Er kvinner mer religiøse enn menn?

Etter mye tanker rundt spørsmålet ’’ om kvinner er mer religiøse enn menn’’ kom jeg frem til at om jeg ville finne svaret på dette, måtte jeg ta å snu og vende litt på det, vende litt på det igjen, og deretter spør meg selv: Hvis man går ut i fra at kvinner faktisk er mer religiøse enn menn, hva er det da som gjør at menn ikke velger å tro i like stor grad?

For meg blir det hele blir jo bare spekulasjoner. Men det kan jo tenkes at gutter/ menn har alltid hatt en forkjærlighet for vitenskap. I klassen sitter blant annet enn hel gjeng og lager dataanimerte dinosaurer i friminuttene. En annen klassisk gutteinteresse er romfart, gjerne sneket inn bakveien gjennom science fiction. Kan det være slik at mange gutter har funnet ”alternativet” til religion, gjennom det mer håndfaste?

For vi har jo den berømte utviklingslæren eller evolusjonslæren om du vil, læren om at alle nålevende dyr – og planter har utviklet seg fra små vesener med ikke- eksisterende hjerner, til dagens spekter med både velfungerende gutter og jenter . Er det slik at gutter faktisk tror mer på utviklingslæren, som kan gjøre at de ikke er mer religiøse, eller er det egentlig bare slik at de blir påminnet om sitt biologiske opphav ved å se seg selv i speilet om morgenen?

Nei, jeg tror egentlig ikke at kvinner er noe spesielt mer religiøse enn menn, jeg kan egentlig ikke helt finne ut av hva som skulle gjøre den forskjellen. Selv om menn kanskje kan virke mer interesserte i dataanimerte dinosaurer og slikt, så er nok både kvinner og menn i dag såpass oppdatert på både religion og vitenskap (til og med utviklingslære), at det hele blir vel egentlig opp til den enkelte og bestemme hva man skal mene og tro. Rett og slett.